Alle vennskap har sin egen historie om hvordan de kom til å bli. Nå skal jeg fortelle deg vår!
De hele startet høsten 1994 da Kirsti og jeg begynte i første klasse på Herstad skole. Vi ble gode venner kjapt, men hadde hver vår bestevenn. Rundt andre eller tredje klasse så viste det seg at våre to bestevenner fant seg veien til å bli bestevenner med hverandre, og da fant Kirsti og jeg hverandre for godt!
Om det er en person som jeg skulle kalt min sjelevenn så er det Kirsti. Det er ikke ofte man finner vennskap som holder gjennom to tiår og bare vokser seg sterkere og sterkere.
Gjennom de siste tjue årene har vi virkelig vært gjennom tykt og tynt sammen. Vi har fått kjenne på det å dele gleder og sorger med hverandre.
Tredje blad i vår firkløver dukket opp høsten 2005. Da begynte jeg på Bleiker vgs. i Asker og fant veldig fort tonen med fantastiske Helene. Hun gikk hotell og næring og skulle bli servitør, jeg gikk mekken og skulle bli bilmekaniker. Det ble nå ikke helt sånn for noen av oss, selv om Helene prøvde seg ut i servitørbransjen en del år. Men hvis skal være helt ærlige, hvem er det egentlig som vet hva dem virkelig vil bli i en alder av 17/18 år?
Vi hadde faste dater på røykeområdet på skolen i friminuttene og ettersom tida har gått så har vi vokst i hver vår retning, men likevel klart å holde på hverandre.
Så var det siste bladet i vår fantastiske firkløver! Hun skulle dukke opp høsten (høsten er helt klart den beste tida for å høste gode venner) 2009. Jeg skulle ta opp noen fag på Sonans privatgymnas og i første geografi time ville vår lærer dette, and I quote:
“Hør på onkel Ronny og snu dere til den som sitter nærmest dere og bli kjent!”
Jeg hadde ingen rett ved siden av meg, men Kaya og jeg satt et par rader overfor hverandre. På et blunk klatret Kaya over stolrekkene og vi begynte å prate. En skoletime endte opp med å bli nesten en hel dag med skravling og uendelige utsagn som ble svart med;
“Er det sant? Jeg og!!!”
Noe av det beste med det å plukke opp nye venner på livets lange vei, er det når de blir venner med de vennene som allerede er i livet ditt!
Kirsti og Helene fant fort tonen og det tok ikke lang tid før vi ble en trekløver og deretter en firkløver som jeg ikke klarer å se for meg livet uten!
Alle eventyrene vi har vært på sammen, all latteren og alle tårene er det som har gjort oss til den firkløveren vi er i dag! Og det beste av alt er det å vite at det stopper ikke her! Det kommer så mye mer. Så mange minner som bare ikke er laget enda, de venter på oss rundt neste sving.
Jeg føler meg så ekstremt heldig og er så takknemlig at det er vanskelig å finne ord for at jeg har disse jentene i livet mitt! Det er mange andre gode venner i livet mitt som jeg også aldri kunne sett for meg å vært uten, men denne firkløveren har definitivt vokst til å bli noe helt spesielt!
Gleder meg til å fortsette reisen sammen med dere jenter!
tigerjentene 