Hurra for deg som..

… fyller ditt år! Ja, deg vil vi gratulere!

378380_10151055460160304_414940475_n

I dag er det Helene sin dag, og det skal ikke passere uten litt brask og bram!

Nå har vi kjent hverandre i snart 12 år (herregud, vi begynner å bli gamle), og selv om det til tider har vært mindre kontakt enn ellers, så er du en av mine aller nærmeste og jeg er så takknemlig for at jeg kan kalle deg min venn!

Vi har opplevd mye sammen du og jeg. Mye moro, en del rart og noen litt mer kjipe opplevelser, men vennskap er jo som med livet, det skal gå gjennom sine prøvelser og humpete veier. Og det er de som klarer seg gjennom det som er de sterke. Og her er vi, 12 år etter at vi begynte på samme videregående skole og vi har begge barn. Skal nevnes at du er noget mer etablert enn meg, men likevel så har begge våres liv endret seg så ekstremt mye siden vi ble kjent med hverandre. Jeg gleder meg til å se hvordan livene våre kommer til å endre seg videre, og til å lage alle de nye minnene som vi kan se tilbake på.

This slideshow requires JavaScript.

Du er en helt fantastisk, og jeg ønsker deg all lykke på din dag! Gleder meg til å få feiret den med deg etter hvert!

Tusen takk for at jeg får være din venn! Kjempeglad i deg!

Masse bloggklemmer fra Christina!

Advertisements

Vi går dypt under overflaten

Det er noe helt spesielt når en finner venner som en kan nyte å være stille med, like godt som det å ha lange dype samtaler sammen.

På lørdag var det Kirsti sin bursdagsfeiring, og tre av fire Tigerjenter var tilstede (Helene, du var dypt savnet og du har ekstra mye å ta igjen for neste gang! Haha!) og da klokka begynte å bikke 2-3 på natta sa Kaya noe som fikk meg til å tenke.

“Dette er noe av det jeg elsker med oss! Vi toucher ikke bare på overflaten når vi snakker sammen.”

Vi begynte da å snakke om hvor mange meningsløse samtaler man går igjennom i løpet av en dag. Alle de samtalene hvor en kun går gjennom alle trinnene av høflighetens dans, lar ordene berøre overflaten av alt også forlater man uten å ha gjort noen annen endring enn små ringer i minnets vann som forsvinner like fort som de kom.

Noen ganger er disse overflate samtalene helt innafor, men jeg må innrømme at veldig ofte så finner jeg dem relativt meningsløse. Når folk spør “Hvordan går det med deg?” så får jeg av og til lyst til å legge ut i det vide og brede om alt det jeg går rundt og tenker på, men likevel så blir det alt for ofte til at svaret blir; “Det går bra med meg! Hva med deg?”

Disse samtalene beriker ikke livet mitt på noen som helst måte, annet enn at det kanskje var hyggelig å se personen igjen.

Samtalene vi har oss jentene imellom derimot, det er en helt annen historie. Vi kan snakke om ALT og det er det mest fantastiske i hele verden. Det å ha mennesker rundt seg som en kan virkelig dykke ned i dypet sammen med for å finne de svarene en ikke finner på overflaten.

Samtaler med mening! 

Tusen takk jenter, for at dere dykker ned i dypet sammen med meg!

 

En gang et offer…

Mobbing er er vanskelig tema for mange å snakke om, men alle har nok opplevd å bli mobbet på ett eller annet tidspunkt i livet. Men noen blir desverre verbalt misbrukt og mobbet mer enn andre. Noen vokser opp uten venner, uten invitasjon til selskaper og uten noen fine minner fra skolen og barndommen sin. Mobbing er ikke bare drittslenging med stygge ord og stygge blikk. Mobbing er så mye mer enn det, det kan være alt ifra utestenging i sosiale sammenhenger, fysiskt misbruk i form av dytting, slag, spytting, knuffing, osv.

For meg er det på mange måter et sårt tema, men jeg gjør mitt beste med å være åpen om det jeg har opplevd. Jeg har i alle årene jeg gikk på skolen, blitt mobbet og blitt kalt de styggeste ting. Jeg kan ærlig si at jeg ikke egentlig vet hvorfor nettopp jeg ble mobbet, men jeg var kanskje ikke den sterkeste psykisk. 

På barneskolen hadde jeg få venner, ingen egentlig, som hadde så godt vennskap til at jeg hadde med noen hjem eller ble med andre hjem. Mobbingen fortsatte i hele 8. og delvis 9.klasse påungdomsskolen,  også i 9.klasse ble jeg endelig aksepert av noen medelever.  Det fine for mobberne var da at disse nye vennene mine gikk på trinnet under oss, så da hadde de en ny ting de kunne mobbe meg for. Det hjalp ikke stort at jeg også ble kjæreste men en som gikk på trinnet under, selv om han var like gammel som meg.

Videregående startet bedre, men lykken varer ikke evig. Det hjalp helt klart med nye og ukjente klasse kamerater, men mobbingen forfulgte meg også til denne klassen. Jeg fikk venner utenfor klassen og linjen jeg gikk på, og følte meg egentlig aldri tilpass i klassen.

Det har helt klart satt sine spor i meg, men det har også gjort meg til den jeg er i dag. Jeg ser ann personene jeg møter på min vei, og slipper ikke mange inn på meg, selv om jeg er en relativt sosial person. Jeg har ingenting til overs for de personene som gjorde min skolegang til et vondt minne, og jeg ønsker ikke å treffe disse personene igjen.

Tenk over hva du sier og gjør mot dine medmennesker.

Hvordan firkløveren ble til!

Alle vennskap har sin egen historie om hvordan de kom til å bli. Nå skal jeg fortelle deg vår!

De hele startet høsten 1994 da Kirsti og jeg begynte i første klasse på Herstad skole. Vi ble gode venner kjapt, men hadde hver vår bestevenn. Rundt andre eller tredje klasse så viste det seg at våre to bestevenner fant seg veien til å bli bestevenner med hverandre, og da fant Kirsti og jeg hverandre for godt!

Om det er en person som jeg skulle kalt min sjelevenn så er det Kirsti. Det er ikke ofte man finner vennskap som holder gjennom to tiår og bare vokser seg sterkere og sterkere.

KC KC2

Gjennom de siste tjue årene har vi virkelig vært gjennom tykt og tynt sammen. Vi har fått kjenne på det å dele gleder og sorger med hverandre.

12509037_10156531831060571_3419705165261971524_n41191_10150227026475316_7475613_n

Tredje blad i vår firkløver dukket opp høsten 2005. Da begynte jeg på Bleiker vgs. i Asker og fant veldig fort tonen med fantastiske Helene. Hun gikk hotell og næring og skulle bli servitør, jeg gikk mekken og skulle bli bilmekaniker. Det ble nå ikke helt sånn for noen av oss, selv om Helene prøvde seg ut i servitørbransjen en del år. Men hvis skal være helt ærlige, hvem er det egentlig som vet hva dem virkelig vil bli i en alder av 17/18 år?

Vi hadde faste dater på røykeområdet på skolen i friminuttene og ettersom tida har gått så har vi vokst i hver vår retning, men likevel klart å holde på hverandre.

KH424203_10151248918710316_410802014_n

Så var det siste bladet i vår fantastiske firkløver! Hun skulle dukke opp høsten (høsten er helt klart den beste tida for å høste gode venner) 2009. Jeg skulle ta opp noen fag på Sonans privatgymnas og i første geografi time ville vår lærer dette, and I quote:

“Hør på onkel Ronny og snu dere til den som sitter nærmest dere og bli kjent!”

Jeg hadde ingen rett ved siden av meg, men Kaya og jeg satt et par rader overfor hverandre. På et blunk klatret Kaya over stolrekkene og vi begynte å prate. En skoletime endte opp med å bli nesten en hel dag med skravling og uendelige utsagn som ble svart med;

“Er det sant? Jeg og!!!”

40998_10150227016360316_1382534_n 75093_10150284342525316_7996046_n

Noe av det beste med det å plukke opp nye venner på livets lange vei, er det når de blir venner med de vennene som allerede er i livet ditt!

Kirsti og Helene fant fort tonen og det tok ikke lang tid før vi ble en trekløver og deretter en firkløver som jeg ikke klarer å se for meg livet uten!

263047_10150697879545571_5313471_n

13164254_10156843408995316_5418220687287914927_n

Alle eventyrene vi har vært på sammen, all latteren og alle tårene er det som har gjort oss til den firkløveren vi er i dag! Og det beste av alt er det å vite at det stopper ikke her! Det kommer så mye mer. Så mange minner som bare ikke er laget enda, de venter på oss rundt neste sving.

Jeg føler meg så ekstremt heldig og er så takknemlig at det er vanskelig å finne ord for at jeg har disse jentene i livet mitt! Det er mange andre gode venner i livet mitt som jeg også aldri kunne sett for meg å vært uten, men denne firkløveren har definitivt vokst til å bli noe helt spesielt!

Gleder meg til å fortsette reisen sammen med dere jenter!