“Du må huske å være flink på skolen så du får deg en ordentlig jobb når du blir stor!”
Høres ut som noe en hvilken som helst voksen kan si til et barn som kanskje ikke har motivasjonen helt oppe når det kommer til skolen, men jeg lurer på om de som sier slike ting er klar over hva slags press dem legger på små barn og deres fremtidstanker?
Her for en uke siden opplevde jeg å ha en hysterisk og gråtende åtteåring som, fordi han hadde slitt litt med å holde følge i timen, kalte seg selv dum og var redd for at han ikke kom til å få seg en “ordentlig” jobb når han blir voksen.
Jeg vil begynne med å sende ut noen strenge blikk og ord til den personen som har klart å sette denne idéen i hodet på en gutt som akkurat har begynt å fjerde klasse. Jeg vet ikke hvem du er, men jeg er ganske sikker på at du har null rett til å fortelle noen (barn eller voksne) hva som kvalifiseres som en “ordentlig jobb”. Har du en jobb? Ja? Da er det en ordentlig jobb! Ingen kan fortelle deg noe som helst annet. En jobb er ikke noe mer ordentlig om det ligger en master bak det, 10 år med erfaring eller om du akkurat har fått deg din første jobb som tenåring.
Så nå er det på tide at vi slutter å legge et så umenneskelig press på småbarn når det kommer til deres fremtid. Allerede har barna en tendens til å bli voksne alt for fort. Verden går så fort fremover at kanskje vi glemmer det at alt våre barn blir ubevisst utsatt for gjør at også de modner kjappere. Men vi hører det, og vi ser det. Motene sprer seg tidligere, jenter får mensen tidligere, gutter kommer i puberteten tidligere og alderen for seksuell debut er langt lavere enn det den var før. Kanskje nå, mer enn noen gang, er det viktig å passe på at barna får mulighet til å være barn så lenge som overhode mulig.
Det siste de trenger å bekymre seg over er at de ikke skal få seg en “ordentlig” jobb. Fokuset burde være på gleden av lærdom, spenningen rundt å utforske og eventyrlig kjærlighet for livet. La dem leke i skogen, klatre i trær og hviske bak ryggen til de voksne. Gi næring til den barnslige kreativiteten og gleden i å prøve. Fokuset burde mye heller være på å finne det barna elsker å drive med så de finner rette retning selv, og mye mindre på å ta siktet mot en retning langt frem i livet som vil gi mest trygghet og avkastning.
For min del håper jeg mye heller at min sønn skal jobbe med det han elsker, den dagen han kommer dit at han vet hva det er, enn at han skal legge all sin tid og energi i en eller annen jobb som kun er for pengene. Jeg håper han finner glede i å gjøre seg selv lykkelig og deler det med verden! Pengene kan bare ta en et visst stykke, og selvfølgelig gjøre mange ting enklere, men når alt kommer til alt er det lidenskapen og hjertet som vil ta en til den plassen en hører hjemme!
tigerjentene 