Koselig julebord, eller var det det… 

Desember og tid for julebord med jobben. Gøy, tenker du sikkert nå. Vel det pleier å være veldig artig på jobb festene vi har, men noe var litt annerledes denne gangen. Dagen startet bra, masse latter og hygge på jobben før vi dro hjem for å skifte og sminke oss, iallfall vi jentene da. 

Ned til byen for en drink før showet og middagen. Fortsatt topp stemning. Vel inne på latter og showet ble stemningen brått en litt annen. Underholderne ble annonsert og jeg fikk en klump i magen. Jeg ble kvalm av tanken,og blir det fortsatt. Jeg kjente umiddelbart igjen en person som ville være der den kvelden. 

Det er vanskelig å forestille seg om hvordan det er å ha vært et mobbe offer gjennom hele skolegangen. Vel, la meg kaste litt lys på tema. Når du konstant går med en klump i halsen, og tanken av mat byr deg imot, du gruer deg til å gå ut av døren hjemme om morningen eller når du trekker deg unna i fri minuttene, fordi du vet at hvis noen legger merke til deg, vil du få slengt kommentarer etter deg. Og jeg kan love deg at de aller fleste av de kommentarene ikke er positive og hyggelige. 

Dette har jeg opplevd for mange ganger over flere år. Ungdomsskolen var værst, den minste lille ting, ble snudd mot meg og jeg ble gjort narr av flere ganger i uka. Det var enkelte personer som var verre enn andre så klart, og en av disse personen viste det seg at kanskje kunne befinne seg på samme show som meg  denne kvelden. 
Tanken gjorde meg kvalm. Jeg så ikke noe til denne personen i løpet av kvelden, men det var nok og vite at personen kunne vært der. 

Hadde det skjedd mye tidligere i livet, ville jeg trolig funnet på en unnskyldning for å komme meg vel derfra, men jeg er voksen nå og jeg har lært meg å ikke godta å bli tråkket på av andre.

La meg avslutte med dette. 

Hvis du ikke har noe pent å si om noen eller til noen, så la vær å si noe i det hele tatt. 

En gang et offer…

Mobbing er er vanskelig tema for mange å snakke om, men alle har nok opplevd å bli mobbet på ett eller annet tidspunkt i livet. Men noen blir desverre verbalt misbrukt og mobbet mer enn andre. Noen vokser opp uten venner, uten invitasjon til selskaper og uten noen fine minner fra skolen og barndommen sin. Mobbing er ikke bare drittslenging med stygge ord og stygge blikk. Mobbing er så mye mer enn det, det kan være alt ifra utestenging i sosiale sammenhenger, fysiskt misbruk i form av dytting, slag, spytting, knuffing, osv.

For meg er det på mange måter et sårt tema, men jeg gjør mitt beste med å være åpen om det jeg har opplevd. Jeg har i alle årene jeg gikk på skolen, blitt mobbet og blitt kalt de styggeste ting. Jeg kan ærlig si at jeg ikke egentlig vet hvorfor nettopp jeg ble mobbet, men jeg var kanskje ikke den sterkeste psykisk. 

På barneskolen hadde jeg få venner, ingen egentlig, som hadde så godt vennskap til at jeg hadde med noen hjem eller ble med andre hjem. Mobbingen fortsatte i hele 8. og delvis 9.klasse påungdomsskolen,  også i 9.klasse ble jeg endelig aksepert av noen medelever.  Det fine for mobberne var da at disse nye vennene mine gikk på trinnet under oss, så da hadde de en ny ting de kunne mobbe meg for. Det hjalp ikke stort at jeg også ble kjæreste men en som gikk på trinnet under, selv om han var like gammel som meg.

Videregående startet bedre, men lykken varer ikke evig. Det hjalp helt klart med nye og ukjente klasse kamerater, men mobbingen forfulgte meg også til denne klassen. Jeg fikk venner utenfor klassen og linjen jeg gikk på, og følte meg egentlig aldri tilpass i klassen.

Det har helt klart satt sine spor i meg, men det har også gjort meg til den jeg er i dag. Jeg ser ann personene jeg møter på min vei, og slipper ikke mange inn på meg, selv om jeg er en relativt sosial person. Jeg har ingenting til overs for de personene som gjorde min skolegang til et vondt minne, og jeg ønsker ikke å treffe disse personene igjen.

Tenk over hva du sier og gjør mot dine medmennesker.