Butikkmedarbeideren – Et merkelig vesen!

Butikkmedarbeideren er en rase som ikke er lett å kjenne igjen hvis den er tatt ut fra sitt naturlige habitat. De kommer i alle farger og fasonger, og har ikke en bestemt lyd som er gjenkjennbar.

Men om du besøker dem der de tilbringer mesteparten av tiden sin, er de som regel lettere å kjenne igjen. De står gjerne klare til å ta deg imot eller litt gjemt bak en kasse. Veldig mange av dem er midt i en reise som skal ta dem til et helt annet sted, men er nødt til å bli værende på samme sted over en kortere eller lengre periode før de kan gå videre. Andre slår seg til ro og trives veldig godt der de er. Det er disse som er mest tamme og som vil komme til deg så fort du kommer i nærheten av dem. De vil gjerne vise deg rundt og gjøre din opplevelse av deres område til det beste som det kan bli. Det vil også være noen usikre som løper i motsatt retning og noen få med aggressive tendenser. De aggressive er ikke farlige, men jeg anbefaler å unngå dem så godt du kan. Og hvis du absolutt må eller vil ta sjansen på å gå nær en, så vil ditt beste våpen være smil, høflighet og en kvalmende hyggelig tone.

Det kan nok ofte virke som denne merkelige rasen ikke har et liv ved siden av der de observeres, men dette er nok ikke riktig. De har ofte veldig innholdsrike liv. Mange har familier, fritidsaktiviteter og gode venner som de skal rekke å møte etter de forlater oppholdsstedet. Det er også derfor de blir ekstra takknemlige hvis vanlige dødelige unngår å komme inn for å kreve en full omvisning av deres naturlige habitat, fem minutter før portene skal stenges. Du kan selvfølgelig prøve, og en del av dem vil gjøre sitt aller beste, men du må huske at på dette tidspunktet er butikkmedarbeideren sliten etter en lang dag med omvisninger og faren vil være stor for at du ikke får den fulle opplevelsen.

Om du skal gi en godbit til en butikkmedarbeider du liker ekstra godt, er jeg redd du må gjøre litt research på egen hånd. Deres smak er veldig variabel og ikke like lett å forutse. Likevel er det en ting som alltid tas godt imot og det er smil og takknemlighet. Om du vil se en butikkmedarbeider endre farge og uttrykk så vil jeg anbefale å prøve ditt beste på å gjøre litt ekstra for å uttrykke din takknemlighet for tiden de har tatt til å være med deg. Noen blir faktisk helt røde, men ikke la det skremme deg! Det er så godt som alltid en god ting, og deres normale farge vil returnere etter en liten stund.

Det kan være nyttig også å vite at butikkmedarbeidere som oftest er i flokk, noe som vil si at det sitter noen alfaer på toppen som styrer. Noen ganger er disse også tilstede, andre ganger har disse reist avgårde til en litt høyere fjelltopp som har utsikt ned til dit de reiste fra så de kan følge med. Ofte er det disse på fjelltoppen som bestemmer en del av reglene. Så husk at hvis du er misfornøyd med noe du ser eller opplever på din omvisning, så kan det hende at det er noe som ikke butikkmedarbeideren har styring over. Om du lager masse støy og skumle ansiktsuttrykk i situasjoner som dette vil du risikere at butikkmedarbeideren får en hel dag ødelagt fordi de føler seg hjelpesløse i en situasjon hvor de egentlig bare vil ditt beste. Prøv å se mot høyere høyder og vurder om problemet er noe som trengs en litt lenger gåtur for å ta tak i.

Vi kan vel alle være enige at disse butikkmedarbeiderne er fascinerende vesener? Og kanskje vi ikke legger merke til dem så mye som vi burde, siden de tross alt ofte er en gjentagende del av våre liv. Nå er jeg langt ifra nøytral i saken siden jeg selv er en av disse merkelige vesenene som smilende går rundt og prøver mitt beste for å vise deg rundt, men av og til opplever jeg at noen trenger en liten påminnelse om at vi er vesener fulle av følelser og tanker. Kanskje er det lett å glemme at vi er som de fleste andre, men også veldig annerledes. At vi har valgt å sette oss i en situasjon hvor vårt mål er å gjøre andre mennesker fornøyd som et levebrød.

Og jeg er ganske sikker på at hvis du tenker deg om, så har du en gledespredende butikkmedarbeider i livet ditt som ikke får like mye skryt som han/hun fortjener. Jeg vet jeg har det! Så gjør dagen deres litt bedre neste gang du ser dem i deres naturlige habitat, ved å fortelle dem akkurat hvor mye du setter pris på dem!

tumblr_inline_nqpxg0yIHi1rao90v_500.gif

Hva er en ordentlig jobb?

“Du må huske å være flink på skolen så du får deg en ordentlig jobb når du blir stor!”

Høres ut som noe en hvilken som helst voksen kan si til et barn som kanskje ikke har motivasjonen helt oppe når det kommer til skolen, men jeg lurer på om de som sier slike ting er klar over hva slags press dem legger på små barn og deres fremtidstanker?

Her for en uke siden opplevde jeg å ha en hysterisk og gråtende åtteåring som, fordi han hadde slitt litt med å holde følge i timen, kalte seg selv dum og var redd for at han ikke kom til å få seg en “ordentlig” jobb når han blir voksen.

Jeg vil begynne med å sende ut noen strenge blikk og ord til den personen som har klart å sette denne idéen i hodet på en gutt som akkurat har begynt å fjerde klasse. Jeg vet ikke hvem du er, men jeg er ganske sikker på at du har null rett til å fortelle noen (barn eller voksne) hva som kvalifiseres som en “ordentlig jobb”. Har du en jobb? Ja? Da er det en ordentlig jobb! Ingen kan fortelle deg noe som helst annet. En jobb er ikke noe mer ordentlig om det ligger en master bak det, 10 år med erfaring eller om du akkurat har fått deg din første jobb som tenåring.

Så nå er det på tide at vi slutter å legge et så umenneskelig press på småbarn når det kommer til deres fremtid. Allerede har barna en tendens til å bli voksne alt for fort. Verden går så fort fremover at kanskje vi glemmer det at alt våre barn blir ubevisst utsatt for gjør at også de modner kjappere. Men vi hører det, og vi ser det. Motene sprer seg tidligere, jenter får mensen tidligere, gutter kommer i puberteten tidligere og alderen for seksuell debut er langt lavere enn det den var før. Kanskje nå, mer enn noen gang, er det viktig å passe på at barna får mulighet til å være barn så lenge som overhode mulig.

Det siste de trenger å bekymre seg over er at de ikke skal få seg en “ordentlig” jobb. Fokuset burde være på gleden av lærdom, spenningen rundt å utforske og eventyrlig kjærlighet for livet. La dem leke i skogen, klatre i trær og hviske bak ryggen til de voksne. Gi næring til den barnslige kreativiteten og gleden i å prøve. Fokuset burde mye heller være på å finne det barna elsker å drive med så de finner rette retning selv, og mye mindre på å ta siktet mot en retning langt frem i livet som vil gi mest trygghet og avkastning.

For min del håper jeg mye heller at min sønn skal jobbe med det han elsker, den dagen han kommer dit at han vet hva det er, enn at han skal legge all sin tid og energi i en eller annen jobb som kun er for pengene. Jeg håper han finner glede i å gjøre seg selv lykkelig og deler det med verden! Pengene kan bare ta en et visst stykke, og selvfølgelig gjøre mange ting enklere, men når alt kommer til alt er det lidenskapen og hjertet som vil ta en til den plassen en hører hjemme!

IMG_0211 (1)