Tag: dating

Forrige helg dro jeg (sammen med to andre) på den såkalte Sukker festen. For de som ikke kjenner til dette så er det da en fest for single som er medlemmer av datingsiden www.sukker.no som de arranger en gang i året.

Allerede da jeg kjøpte billetten for noen måneder siden så hadde jeg litt blanda tanker om det hele. Nysgjerrig på hele opplegget så klart, men også skeptisk til hvordan dette ville utarte seg. Det var jo ganske tydelig at det hadde potensiale til å bli ekstremt kleint. Da dagen for festen endelig var kommet merka jeg at jeg var mer skeptisk enn noe annet, men inngangen var jo betalt for og jeg hadde allerede avtalt å møte de andre, så jeg kom meg hjem fra jobb, tok en øl og gjorde meg fest fin. Da jeg endelig kom meg ut døra og møtte de jeg skulle gå sammen med, så var jeg mer klar for kveldens kommende hendelser.

Vi ankom utestedet, billettene våre ble scannet og vi ble fotografert. Bildene skulle brukes sånn at de som var på festen kunne se hvem andre som var de av høyest matchende score (etter svar på nettsidens omfattende personlighetstest) og da også ha ansikter å se etter.

Håpefull sjekka jeg appen etter en liten stund, men kan ikke si jeg var videre imponert over matchene mine. Det viste seg at mer enn gode 50% av de som hadde høy score med meg var godt oppi førtiåra. Sier ikke at ikke det er en fin alder og at mannfolka i den aldersgruppa også kan være fryktelig så tiltrekkende, men er ikke helt det jeg er på utkikk etter kan du si.

Jeg kom i prat med noen interessante mennesker, men for det meste så hadde jeg kleine avvisninger av menn som var enten alt for gamle eller som hadde lagt igjen de sosiale antennene sine ute på vidda et eller annet sted. Det virket også som en ekstremt stor andel av de som prata med meg hadde en merkelig greie på rødhårede. Jeg har aldri i mitt liv blitt spurt så mye om min egen hårfarge. Og bakdelen med en fest som dette er at du kan ikke skylde på en kjæreste som sitter hjemme for å få dem til å trekke seg unna, for vi hadde jo alle SINGEL klistra i panna ved å være der.

Kvelden fortsatte likevel med noen øl, mye latter og dans, men på et eller annet tidspunkt da stadig flere begynte å finne hverandre rundt i lokalene, så følte jeg meg plutselig litt alene. Jeg tok meg selv i det og undret over hvorfor jeg skulle føle meg så ensom enda jeg var omringet av mennesker, men valgte å skyve det unna for å heller fokusere på å ha det gøy med de jeg hadde dratt dit med.

Litt senere (etter et par kleine episoder) valgte vi å reise videre til et utested for vanlig dødelige og danse våre siste danser der før kvelden var over.

Er vel ikke vanskelig å gjette seg til at det ikke ble noen kjærlighet ved første blikk den kvelden.

Kanskje er jeg rett og slett ikke klar for å leite etter noen på den måten, at jeg hadde forventa noe helt annet eller at jeg bare følte meg litt ekskludert fra den gjensidige gleden som jeg så at skjedde rundt meg. Ikke veit jeg, men det er hvert fall sikkert at jeg føler at hele opplegget var veldig spesielt med velding mange merkelige karakterer. Noen var hyggelige, andre var ikke. Noen var kjekke og andre var ikke. Og når alt kom til alt så var det kanskje bare som en vanlig tur på byen.

Jeg hadde nok forventa mer av en Sukker fest er jeg redd, og jeg er usikker på om jeg vil bli med på neste om et år.

Men frem til det så holder jeg meg unna singelfester og tar det veldig piano. Skjer det noe, så skjer det noe.