Det er ikke greit!!!

Etter at Julie kom til verden har jeg følt på en utrolig glede. Gleden det gir å være mor er helt fantasisk. Jeg elsker den nye tilværelsen. men det er allikevel noen ting som irriterer meg og enkelte ganger gjør at jeg overhode ikke har lyst til å gå ut av døren hjemme.

Nesten hver gang jeg drar i butikken, på kjøpesenteret, på tur osv. er mange hyggelige mennesker som gjerne kikker ned i vognen, bilstolen eller bæreselen. Det er alltid hyggelig med søte kommentarer fra fremmede og jeg føler en enorm stolthet når jeg får komplimenter. Men det kan allikevel bli litt for mye av det gode noen ganger.

Da Julie var 6 dager var vi på Lambertseter senter sammen med svigermor. Etter en liten shopping runde og litt lunsj, ville Julie også ha mat og satte i å skrike. Jeg plukket henne opp fra vognen og skulle til å gå nedi underetasjen til ammekroken. Med en skrikende nyfødt på armen ble jeg stoppet av en mor og datter “Datteren min ville så gjerne se på babyen skjønner du.” sa damen. Jeg tenkte for meg selv at det var veldig unødvendig av denne personene å stoppe meg på vei for å gi den gråtende datteren min mat. Jeg hadde så mye jeg gjerne skulle lirket fra meg til denne damen som irriterende nok prøvde ikke helt tok hintet, (som i grunnene ikke var et hint) da jeg fortalte at Julie var så sulten etter at den lille jenta lurte på hvorfor hun gråt. Moren sto bare der å prøvde å innlede en samtale.

Jeg har jo lovet meg selv at jeg skal være dønn ærlig i slike situasjoner, som irriterer meg, men i dette tilfellet hadde jeg med meg Isabell også og det var ei annen liten jente som bare ville se på babyen. Så da sparte jeg de krasse kommentarene, slik at barna ikke skulle bli lei seg eller skremte. Men her kommer litt frustrasjonen min.

Kjære fremmede mann og kvinne.

Jeg forstår at babyer og barn er et herlig og vidunderlig syn og at det ofte kan friste å kikke litt ned i vognen, eller sitte å stirre på en ammende mor til du oppnår blikk-kontakt bare for å kunne si at babyen var søt osv. Babyer er som oftest søte, nydelige herlige og andre passende adjektiv. Til deg som skal på død å liv fortelle mammaer at babyen har vondt i magen, selv om du selv bare har sett babyen i 5 minutter. Og til deg som stopper en mor med en gråtene, sulten baby på armen bare fordi barnet ditt ville se på babyen.

Verken jeg eller min baby er en forbanna attraksjon. Vi er ikke på utstilling for gud og hvermann til å ta på eller bli stoppet til en hver tid. Vi synes så klart det er hyggelig å får søte kommentarer og fine smil, men vær så snill og vent til mammaen  ikke sitter med puppen ute eller når babyen hyl griner. Og når jeg først er i gang så er det OVERHODE IKKE ok å stikke hånda ned i vognen for å kose datteren min på kinnet, selv ikke når hun er våken.  Hva hadde du sagt dersom jeg, en helt fremmed kvinne, skulle kommet frem til deg og klappet/kost dg på kinnet. Det ville vært litt rart, ville det ikke?

Tenk litt på hva du selv hadde syntes dersom en vilt fremmed person skulle komme frem til deg og kose deg på kinnet, fortalt deg at du har vondt i magen fordi du spilte litt eller bare stoppe deg for å se litt på deg. Ville du likt det kanskje?

Med vennlig hilsen en frustrert mamma.

Jeg lot babyen være igjen hjemme…

Langfredag, sol og påskeferie for de aller fleste her i landet. Isabell er på påskeferie hos mormor og beste, og jeg har benyttet dagen til litt hobby. Vårmarkedet på landfalløya i Drammen er om litt over en uke og det er mye som skal produseres og ferdigstilles før den tid. Chris har vært ute idag så mens Julie sov benyttet jeg sjansen til å pleie huden litt. Litt ansikstmaske, hudkrem og litt sminke senere ble resultatet ikke så aller verst. Det er sjelden man ser meg med løst hår, men idag slo jeg ut håret skikkelig, bokstavelig talt, med krøller og det hele. 

Jeg lot Julie være igjen hjemme med instrukser til Chris på når hun skulle ha mat osv., satte meg på bussen ned til byen. Akkurat nå sitter jeg på Gatsby bar med et glass rødvin og godt selskap med Kaya, Jonas og Håvard. etterpå skal vi på Saga kino å se Beauty and the beast. 

God påske. 

Hva har du i bagasjen?

Okay, nå skal jeg også hive meg på en «trend» mange andre bloggere har blogget om opp igjennom årene, spesielt de som har vært gravide. Nå skulle dette innlegget i utgangspunktet være publisert for over en uke siden, men siden Julie hadde dårlig tid med komme til verden. Så derfor blir dette et innlegg med både hva jeg pakket og hva som faktisk ble brukt. 

Vi fødte på Ullevål sykehus og var på sykehushotellet etter fødselen, her har de bleier, stellesaker til knøttet og bind/bleiet til mor. Det er mange som anbefaller og pakke med hårføner før tørking av sting og underliv. Dette har ikke vært nødvendig for meg selv om jeg ble sydd begge gangene. Mykt toalettpapir har også vært et gjentagende tips, men på hotellet er det relativt god kvalitet på toalettpapiret så dette tok jeg heller ikke med.

Jeg har jo pakket en slik bag før, men det er over 4 år siden og jeg husker ikke stort av hva jeg hadde pakket med meg den gangen. Det er mange som anbefaler hårføner, for å trøke de edle deler etter dusjing. Dette følte jeg ikke behovet for forrige gang og tar det heller ikke med denne gangen.

dscf4134
Singletes og favoritt kosebuksa er med.

Singlettene ble tatt i bruk, men kosebuksa ble ikke brukt. 

dscf4133
Noen gode løst sittende kosebukser er kjekt og ha. Sammen med noen løse gode gensere.

Den sorte kosebuksa ble kjapt tatt i bruk, og genserne ble brukt alle sammen. Den grønne pysjbuksa tok jeg ut av bagen og på meg rett før riene mine startet. 

dscf4132
Nye (u)sexy truser er kjøpt inn for anledningen. Denne gangen fant jeg også ut at det kan være lurt å ha ammebh med på sykehuset istedenfor å måtte ut å kjøpe dette etter at vi kommer hjem. 

Undertøy og amme bh kom gost med så klart. 

dscf4131
Intimsåpe, Shampo, hårolje, børste og strikk er et must.

Trenger vel ikke fortelle at dette ble brukt. 

dscf4130
Etter å ha sett bilde av meg selv fra sykehuset forrige gang jeg fødte, fant jeg fort ut at litt sminke må med denne gangen. da kan jeg i det minste føle meg litt fresh når jeg må ned i restauranten for å spise.

Veldig glad for at jeg tok med meg litt sminke. Fikk en mye bedre selvfølelse av er litt freshere tryne etter fødsel og våkenetter.

dscf4129
De mest nødvendige toalettsakene er også med så klart.

Godt brukt alt bildet. Jeg ble veldig tørr på hendene under oppholdet på sykehuset så håndkrem var godt å ha med. Hadde også med leppepomade som ble flittig brukt.

dscf4128
Forrige gang jeg fødte hadde jeg ikke med noe snacks eller drikke, og da ble Chris sendt ut og ned på kiosken av jordmor. Så denne gangen er jeg førevar og tar med litt snack og en brus. Ipaden er også med så jeg kan blogge litt hvis det blir tid til det. Og helsekortet er en absolutt must for alle gravide å ha med når de skal på sykehuset for å føde.

Ipaden var det eneste som ikke ble tatt i bruk denne gangen. 

dscf4135
Når vi skal hjem har jeg valgt å ta med meg en løstsittende tunika og en sort tights.

Reiste hjem i kosebukse og en løs genser. Orket rett og slett ikke å stase meg opp for å sitte i bilen hjem. 

Evig lykkerus. 

Idag er det 8 dager siden lykkerusen inntraff for fullt. Etter en stille og rolig søndag, endte Chris og jeg med å tilbringe kvelden og natten på ullevål sykehus. Vi var heldige å få hilse på  den lille huleboeren som hadde okkupert magen min de siste 9 måneder. 

Vesle Julie kom til verden i styrt fart den 26. Februar 2017. Og har på disse 8 dagene kapret hjertene våres. 

Fødehistorien vil komme på bloggen etterhvert, samt noen tips til fødebag.

Jeg er så lei…

For øyeblikket er jeg 26 uker og 3 dager inn i svangerskapet og så langt har det vært både bra og dårlige dager. Forrige svangerskap vil jeg tørre å påstå at var enklere enn dette svangerskapet er. I forrige svangerskap hadde jeg bekkenløsning de 2 siste månedene, og fikk påvist svangerskapsforgiftning samme dagen som jeg skulle gå ut i barselpermisjon. De ble vurdert om de skulle sette i gang fødselen den gangen men siden dette var rett før en helg, så fikk jeg dra hjem med streng beskjed om å være sengeliggende frem til oppfølgings timen jeg hadde fått mandagen etter.  Heldigvis for meg hadde Isabell dårlig tid med å komme ut for å hilse på, så hun meldt sin ankomst søndag 16. september 2012.

I dette svangerskapet har hittil vært litt mer stressende synes jeg. Det er stadig nye ting som dukker opp eller skal sjekkes. Denne gangen har jeg slitt med bekkenløsning siden uke 12 ca., og det går jo ikke akkurat bort før ungen er ute, og selv da er det ingen garanti for at man blir kvitt plagene. Jeg har hatt hodepine hverdag siden uke 8, ryggen har vært en plage hele veien og nå har krampene i leggene dukket opp også.

Jeg har måttet ta en glukosetest for å sjekke om jeg har svangerskapsdiabetes, som for øvrig viste at jeg har helt fint blodsukker nivå. For en uke siden måtte jeg på legevakten på grunn av magevondt. De fant heldigvis ikke noe alvorlig, men jeg hadde lav blodprosent, en mild virusinfeksjon og trolig forhøyet produksjon av magesyre.

Nå klager jeg mye, men hvorfor skal man alltid være så forbanna positiv bare fordi man er gravid!? Jo da, det er koselig å kjenne de små sparkene fra babyen i magen, men når du for 10 gangen på 2 timer har nesten løpt til doen fordi ungen sparker eller dytter på blæra de så er det lov å bli litt lei og klage litt. “det er verdt det alle plagene når ungen er ute” sier de fleste, og det stemmer jo det men det må være lov å klage litt innimellom.

 

Et lite mirakel?!

Det er det som blir sagt når man er gravid, at man bærer på et lite mirakel. Jeg skal ikke si at jeg er uenig, men det høres jo helt på trynet ut. De aller fleste veit jo hvordan en baby blir til, fortellinger om blomster og bier og alt det der. Det er ikke i mine øyne mirakuløst i det hele tatt.

Det er sikkert mange som uenig med meg, men jeg står for det jeg skriver. Jeg er nå gravid med lillesøster i snart 5 mnd., og jeg vet nøyaktig hva som har skjedd for jeg var jo der da det skjedde. Det er jo en helt naturlig ting, med noen konsekvenser, som for eksempel graviditet. Hva er det som er så mirakuløst med det liksom, en mann får ståpikk og ei dame blir våt, disse to har seg og i noen tilfeller klaffer det skikkelig og sædcellene har svømmekonkurranse for kvinnens egg. Og den som kommer først frem vinner en sjanse til å befrukte egget, slik at det blir embryo. Og er man skikkelig heldig/uheldig så blir det til 2 embryoer, også kalt for tvillinger.

Det vil jeg ikke akkurat kalle et mirakel. Det hadde vært et mirakel hvis man ikke tok på hverandre en gang og endte opp gravid, men der igjen kunne det jo ha være at dama kanskje hadde hatt sex med en annen mann da, så man skal kanskje ikke tro så mye på disse miraklene.

Jomfru Marias graviditet er vel mer å betegne som et mirakel, dersom man tror på sånt da. Men hadde jeg vært Josef så ville jeg kanskje vært litt skeptisk til at kona mi plutselig hadde blitt gjort gravid, av en annen mann, som blir kalt for Gud.

Nå skal ikke jeg gå noe nærmere inn på det religiøse aspektet, men for meg finnes det ikke mirakler.

Alt har en logisk forklaring.

 

​Det var ikke nok…

For en stund siden skrev jeg om mitt nye eventyr og min vei til å bli tynnere. Jeg er på god vei til å bli lettere og smalere her og der, men det har stoppet opp litt. Jeg har ikke gått ned like mye som jeg hadde håpet til nå og det kommer til å bli vanskeligere og nå målet sitt innenfor den tiden vi har satt.

Nå tenker de fleste at jeg kanskje har gitt opp alt, men nei det har jeg ikke. Jeg definitivt gått ned noe i vekt, men treningen har blitt lagt litt på hylla, da det gjør mer vondt for kroppen enn godt for øyeblikket. Jeg har blitt smalere rundt lår, legger og armer, men magen derimot har nok blitt litt større. Om du ikke har lagt sammen to og to allerede så kan jeg gi et lite hint ved hjelp av et bilde tatt 24. Juni i år.

received_10156974897255304.jpeg