Det må være lov å kose seg litt innimellom.

Når Isabell sover søtt i senga si og gubben er ute å går treningstur, hva gjør Helene da?

Jo, jeg finner frem en dyp skål, har oppi vaniljesaus, jordbær, blåbær og litt crunshy musli. Så finner jeg en god plass og sitte, mens jeg nyter en herlig dessert. 

Hverdagskos. 😊 

Advertisements

La La Land – Vi møtes snart igjen!

Onsdag 1. Februar var jeg så heldig at jeg fikk se en førpremiere av La La Land på Colosseum Kino i Oslo. Forventningene mine var skyhøye og frykten for å bli skuffet likeså. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg venta så utålmodig på at en film skulle komme på kino.

Da filmen startet og alle skuespillerne brøt ut i sang og dans midt på motorveien, så var jeg litt usikker på hva jeg egentlig følte om det hele. Jeg visste det var en musikal, men etter alt det flotte som var blitt sagt om  hvor original den er så følte jeg meg skuffa over å se noe som minnet om så mye annet jeg har sett. Den følelsen varte likevel ikke lenge.

Falt fort pladask for både Mia og Sebastian karakterene, og ikke minst for den fantastiske kjemien de klarer å få frem på lerretet. Sangen og dansen minnet meg om en ny vri på de gode gamle filmene som jeg elsker så høyt!

Ble fanget i musikken og trippet med føttene da de danset rundt, og jeg var helt oppslukt av historien. Det er umulig å forklare hva som gjør denne historien så fantastisk uten å røpe hva hele plottet er, så det skal jeg la være. Likevel så må det nevnes at det er en historie som traff veldig, og en som er lett å relatere til på mange måter. Det er en fantastisk godt fortalt historie om kjærlighet og livet, som er så estetisk vakker å se på at man får lyst til å se den på nytt rett etter at den er ferdig.

Jeg gikk ut av kinoen med våte øyne og en kropp stappfull av masse følelser. Det er noe helt spesielt å sitte i en sal og få se noe som en bare skjønner at er en fremtid klassiker.

Så nå sitter jeg her med filmmusikken på høyttalerne og gleder meg stort til den premierer på kino den 24. februar. Jeg skal definitivt dra for å se den på kino minst en gang til!

Klarer nesten ikke å vente!

la-la-land-musical

Julaften og bursdag en gang i måneden.

En gang i måneden får jeg en pakke i posten, og det føles som julaften og bursdag på samme tid. Jeg vet aldri hva jeg får og det er en like stor overraskelse hver måned. Gaven kommer kamuflert i en sort kartong. Inne i kartongen er det en flott utformet eske med forskjellig design nesten hver måned. Denne måneden er esket dekorert med marmor mønster, og ser utrolig eksklusiv og luksuriøs ut.

Inne i esken er innholdet fint pakket med silkepapir og silkebånd. Vedlagt ligger også en fin hilsen fra avsender med forklaring på innholdet.

Innholdet denne måneden er følgende:

1. OOLUTION Eye Love, 2. SPA TO YOU Face brush, 3. GLAM OF SWEDEN Matte nail polish (nude), 4. HOT MAKEUP Mono Duo Cracked Baked Eye Shadow, 5. PALMOLIVE GOURMET Gourmet mint & coconut Shower Cream, 6. BONUSPRODUKT: SOFTLAN Tøy mykner, bringebær.

Innlegget er ikke sponset av Glossybox og jeg legger ut dette på eget initiativ. Jeg har hatt dette abonnementet siden Mai 2016 og har aldri vært skuffet over innholdet. Det fine er også at når man oppretter en Glossybox-profil legger man inn litt info om hudtype, styling preferanser, farge preferanser osv. jeg er usikker på i hvor stor grad de tar hensyn til denne informasjonen, siden de har ganske mange abonnenter hver måned. Du kan bestille din Glossybox her.

Ærlighet varer lengst.

Jeg er ikke for det å ha nyttårsforsetter, da jeg synes det er tåpelig å måtte vente med å sette seg mål til det nye året begynner. De fleste tenker på slutten av et år at “I 2017 skal jeg spise sunnere.” Eller “I 2017 skal jeg slanke meg.”

Hvorfor vente? Hvorfor ikke starte med engang? Hvis du ikke kan sette deg det ønskede målet med engang, hvorfor sette seg det målet i utgangspunktet?

Jeg har satt meg et mål i år. Eller jeg vil ikke kalle det det heller. Det er kanskje mer som en utfordring enn et mål. Jeg er ikke en person som er veldig åpen om ting jeg mener og føler. Jeg kan holde ting inni meg helt til det rett og slett sprekker. Jeg har aldri vært flink til å sette ord på følsene mine, og hvis jeg møter på en konflikt blir jeg stum og innesluttet. Liker ikke konfrontasjoner.

I år skal jeg forsøke å være litt mer åpen om ting og jeg ønsker å kunne ytre mine meninger der og da, istedenfor å holde det inni meg til begeret renner over. Noen ganger kan jeg komme til å skrive om det andre ganger kan det være at det blir sagt rett til den/de det gjelder.

Jeg prøver å mestre denne utfordringen og har allerede prøvd ut en litt ærligere og rett frem Helene. Som for eksempel da jeg skulle gå ned trappen på Latter for noen dager siden. Det hadde stoppet en dame midt i trappen som.åpenbart var mer opptatt av telefonen sin enn å følge med på om det kom noen bak henne. Vanligvis ville jeg bare sagt unnskyld og gått forbi, og heller irritert meg over det inni meg. Men denne gangen stoppet jeg og sa. “Unnskyld, men det er litt dumt å stoppe opp midt i trappen”.  Hvorpå damen svarte “Jeg går som bare det jeg.”

Det er kanskje ikke det største fremskrittet til en ærligere og mer rett frem hverdag, men for meg er dette ett større skritt enn for mange andre. Jeg ser frem mot en ærlig hverdag, selv om det kanskje ikke faller i like god jord hos mange, men dersom de ikke tåler å høre sannheten og mine meninger kan det være deres problem rett og slett.

 

 

 

Våre veier skilles her…

Livet er en lang og uforutsigbar vei å gå. En som plutselig svinger seg inn i kratt og ukjent terreng, noen ganger vil den tvinge deg til å velge og andre ganger vil du bli dratt inn på en av stiene uten å være helt klar over det. Av og til vil en også ende opp med å finne seg i enden av en blindvei, eller ende opp med å gå rundt i sirkler på ukjente stier og ende opp akkurat der man startet.

Det er ikke alltid like lett å kjenne igjen alle tegnene på at man er på vei til å gå ned en blindvei som en har gått opptil flere ganger før. Man tar på seg et stort smil, sekken med alt en tror en trenger og man begir seg ut på veien. Underveis så vil en kjenne at det trekker litt i den lille magefølelsen som sier deg at kanskje det beste ville være å snu, men likevel så fortsetter en å gå, i håp om at det som møter en rutt neste sving vil gjøre turen verdt det. Du ender opp med å gå og gå. Bagasjen veier stadig tyngre og smilet er ikke like lett å holde oppe. Og når en virkelig får følelsen av at man har gått stien tidligere og veit hvordan den ender så har man to valg. Man kan enten fortsette, i håpet om at det ikke er slik som en husker at det var sist gang. Eller man kan snu og velge en annen sti for å komme seg videre.

Det er ikke lenge siden jeg ble invitert med på en velkjent gåtur. Jeg sto der og var egentlig klar, men likevel så var det noe som fikk meg til å ikke være sikker. Noen skritt inn på stien og jeg kjente at det var noe som ikke var helt som det burde. Alle ordene jeg hadde blitt servert om hva turen kunne bli hørtes så fantastiske ut, så lovende, men hva var oddsen for at ikke denne velkjente stien ville vise seg å ikke være en blindvei denne gangen, slik som tidligere?

Enda noen skritt videre gikk jeg og etter å ha beveget meg veldig forsiktig frem kom jeg til et sted hvor veien krysset seg. Jeg kjente igjen den ene av de to. Det var den jeg hadde optimistisk vandret før og ved et par tilfeller gått meg vill før jeg fant tilbake. Trærne hvisket nye løfter om hva som muligens ventet der fremme. Viste meg bilder av hva jeg ønsket å finne på veien og det hadde vært veldig lett å falle for det. Det hadde vært så lett å bare fortsette å gå, men det var noe som knøt seg så veldig i meg. Det var noe jeg kjente igjen i alle stemmene som smøg seg rundt i skogen, i alle løftene som kom regnende ned som løse løv, og i dem så så seg alt som hadde vært og hvor vanskelig det hadde vært å finne veien tilbake etter å ha gått seg vill og blitt fanget midt i skogen.

Med blanke øyne spurte jeg skogen om det kom til å bli som før. Jeg ba om et ærlig svar på hva som egentlig kom til å møte meg i enden av stien, og svaret jeg fikk var nettopp det. Det var ærlig og smertefullt, men akkurat det jeg trengte. Det var på tide å velge en ny sti å vandre, men før jeg kunne gå videre var det noe som måtte gjøres. Fra alle de snakkende trærne spurte jeg pent om å få en gren, og hver av dem skulle inneholde en historie fra stien jeg før hadde vandret. De delte gladelig ut, og med dem bygget jeg et gjerde. Et som skulle passe på at jeg ikke klarte å vandre inn på den ved en feiltagelse. En som fylt av minner ville samles opp til det ærlige svaret som alltid vil få meg til å gå en annen vei istedenfor å se tilbake. Midt på gjerdet hang jeg et skilt før jeg snudde meg og gikk videre. På vei inn i en sti full av kratt som jeg aldri har vandret før, snudde jeg meg en siste gang og kunne såvidt lese mine egne ord i det fjerne.

“Våre veier skilles her…”

img_0196-2

Ren latskap eller rent økonomisk??

En trend som har pågått i en periode nå er matkasser levert hjem på døra. Konseptet i seg selv er ganske så lurt og kanskje en fin løsning for mange. Det går ut på at man får levert en kasse med mat på døra en gang i uka. I kassafinner man ingredienser for 3-5 måltider for 1-, 2- eller 3-4personer, avhengig av hva men har valgt på forhånd.

Det er jo en ganske fin løsning, og mange hevder de sparer penger på denne løsningen. Jeg skal ikke legge ut om priser og summer osv., men etter å ha undersøkt i forhold til eget formål ville en slik kasse ligget på et sted mellom 800,- og 1100,- for 4-5 middager for 2-4 pers. pr. uke. Tatt i betraktning at dette kun er for middager og ikke er inkludert frokoster, lunsjer eller andre nødvendige husholdnings artikler, så kan dette kanskje være en lønnsom løsning.

Så hvorfor ikke bare slå til tenker mange kanskje. Og jeg er ikke uenig i at mange kanskje sparer på dette tilbudet. Men da må man se på hva husholdningen fra før av bruker på kun middager på like mange dager som matkasse leverandørene tilbyr. Sparer man da penger på å velge en matkasse levert på døra så er joe det kjempe fint. Men så tror jeg også mange glemmer litt bort det at hvis man har en matkasse som skal dekke 4 middager f. eks. som må man jo fortsatt dra i butikken for å handle de resterende 3 middagene for uka, samt at hvis man har barn eller må ha med egen lunsj på skole eller jobb, så må det også handles inn.

Et argument som matkasse leverandørene også kommer med er at man slipper stresset med å planlegge middagene og selve handle turen. Men må jo faktisk i butikken engang i blant uansett, og hvis man da tar seg bitte litt tid til å planlegge handleturen kan men faktisk spare penger. Og hvis man da i tillegg er litt prisbevisst når man er i butikken, kan man fin klare seg på et stramt budsjett. Og det er jo slik at øvelse gjør mester, så hvis man er flink til å planlegge og bruker litt lenger tid i butikken de første gangene, så går det mer og mer av seg selv etter hvert.

Man kan jo selvfølgelig også bestille matvarer levert hjem på døren av forskjellige dagligvarekjeder, som for så vidt også er en fin løsning dersom man ikke har mulighet til å gjøre storhandlingen selv. Enten det er fordi du ikke har bil, er aleneforeldre med dårlig tid, er syk eller andre årsaker til at du ikke kan bruke tid på å dra i butikken. Men i det lange løp vil det jo faktisk ikke være lønnsomt å gjøre unna småhandlingen ved hjelp av matshopping på nett, da de fleste tar gebyr for levering hjem.

For meg og min families del ville vi faktisk ikke spart noe på å få levert matkasse på døren en gang i uka. Jeg skal ikke skryte på meg at vi er verdens flinkeste til å være økonomiske eller at vi har ukes menyer planlagt hver uke, men vi bruker stort sett under 1000 kr i ukedagene på 5 dager med middag, lunsj til jentungen og oss voksene og diverse andre husholdningsartikler. Selvfølgelig bruker vi litt mer i helgene på kosemat, men alt i alt ville ikke besparelsene vært stor nok til at vi har valgt å hive oss på denne matkasse trenden.

Jeg sier overhode ikke at dette er bortkastede penger for de som bruker denne løsningen. Jeg mener at dette er en fin løsning men at man bør vurdere sterkt hvor mye man sparer. Matkasser levert på døra er en flott løsning og det er ikke dyrt, med tanke på alt mår får med, men dette er ikke en løsning jeg kommer til å prøve her i heimen.

Har du/dere prøvd matkasse på døren? Hva er din/deres erfaring?

Du skal leve med det hele livet…

Når et barn settes til verden, skal det også få et navn. Barnet skal ha dette navnet for resten av livet. Når barnet blir født er det jo selv forlite til å velge hva det skal hete, så den jobben er det opp til foreldrene å ta seg av.

Mange synes det er lettere å finne navn til førstefødte, enn til barn nummer to og tre osv. Man vil jo gjerne ha en viss klang i navnene i familien, og selvfølgelig at det ikke er for vanskelig å si eller stave for barnet eller søsknene. Men hvordan vet man om man har valgt rett navn, skal man velge navn mens babyen fortsatt er inne i magen til mor eller bør man vente til babyen er født.

For vår del hadde vi sett for oss et navn vi begge likte før datteren vår ble født, men vi var ikke 100% sikker før vi var på fødestua med vår nyfødte datter. Valget vårt falt på Isabell, og både vi og datteren er veldig fornøyde med navnet hennes. Avgjørelsen var lett da vi fikk se henne for første gang. Hun var helt klart en Isabell.

Her kommer litt fakta om navnet Isabell:

 Isabel, Isabell og Isabelle er kvinnenavn med opprinnelse i spanske varianter av Elisabeth. Isabell har samme betydning som Elisabeth, altså «Guds løfter», «Gud er fullkommen», «hun som ærer Gud».

Det er 1 424 kvinner som har Isabell som første fornavn og Det er 1 136 kvinner som har Isabell som eneste fornavn. I 2012, som er året datteren er født, var det 76 jente barn som fikk dette navnet.

1 av disse 76 jentene er vår kjære datter, som snart skal få muligheten til å vise oss hvor stor og flink hun har blitt. Hun skal får bære tittelen som storesøster og hun kommer til å klare denne oppgaven med glans. Og en av de første oppgavene hennes som storesøster er å få være med å bestemme navnet på lillesøster, og hun har helt klart sterke meningen om hva lillesøster skal hete.

 

 

Kilder som er brukt , https://no.wikipedia.org/wiki/Isabel , https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/navn/aar/2016-01-26?fane=tabell&sort=nummer&tabell=253528 ,