Viagra? Ja, takk!

Det plinger stadig inn i innboksen min. Den ene mailen etter den andre, med påminnelser om alt det jeg ikke ante at jeg trengte.

Ikke visste jeg at det var på tide å slanke seg, men det er jamen godt at jeg kan få piller for det som antagelig er proppfulle av masse rart som ikke er naturlig for kroppen min. Vips, så kommer jeg til å bli så tynn at hvis du kommer mot meg sidelengs, så kommer du ikke til å se meg engang! Det blir bra!

Jeg visste heller ikke at jeg hadde behov for hundre forskjellige forbrukslån, som innen de er nedbetalt så har dem kosta meg ti ganger så mye som summen de utbetaler. Penger er likevel penger, og hvis alle de lånene jeg har fått tilbud om blir godkjent, så flytter jeg til en liten bungalow på Maldivene og har nok å leve av resten av livets glade dager.

Ereksjonsproblemer var heller ikke noe jeg trodde jeg kunne ha, men innboksen min har informert meg om at jeg helt klart har behov for hjelp til å bli “hard som betong” så jeg kan glede min partner (som jeg forsåvidt heller ikke visste at jeg hadde) hele natta lang!

Tenkte også at jeg skulle slå til på et par av disse kontorlokalene som stadig er ledige. Hvorfor ikke ha et skrivekontor i hver by? Kanskje en ferieleilighet i Kroatia, og en i Spania også.

Ja, ikke ante jeg at livet mitt var så langt ifra komplett, men det skal endre seg nå.

Snart sitter jeg et annet sted i verden, tynn som et hårstrå, ereksjon som betong, gjeld som jeg aldri kan klare å betale ned, i armkroken til min mysteriepartner som kommer til å være lykkelig hele natta lang.

Takk til e-mail gudene for at de passer på meg og mine! 


 

Advertisements

Fuglenes parrings dag?

I går var det valentine’s day. En dag som er fylt med kjærlighet, hjerter og søte utsagn. En dag det forventes nærmest at den utkårede i livet ditt skal komme med fine blomster, søte kort eller andre søte gaver. Selv fikk jeg 2 stk langstilkede røde roser av Isabell og Chris, og er veldig takknemlig for det, men forventet ingenting. 

La oss ta med litt morsomme fakta om dagen.

  • Feiringsskikken oppstod på slutten av 1500-tallet, og har antagelig opphav i folkelig tro på at fuglene begynte å pare seg på denne dagen.
  • Valentinsdagen (engelsk: St. Valentine’s Day), også kalt Alle hjerters dag og Kjærlighetsdagen, er en dag som feires 14. februar, og er en feiring av kjærlighet og romantikk.[1]
  •  Et annet mulig opphav er som en overlevering av de romerske Lupercalia-festlighetene.[1] Tidligere var dagen en festdag for to martyrer med navn Valentinus.[1]

Hvorfor feirer vi valentines? Valentinsdagen feires i engelsktalende kulturer og i Frankrike, men har i senere år også spredt seg til Skandinavia. Dagen markeres ved kjøp av gaver og sending av kjærlighetsbrev eller -kort, ofte anonymt, og har således fått et kommersielt preg.

I England utviklet dagen seg fra 1700-tallet til en anledning for å uttrykke kjærlighet gjennom gaver som blomster og konfekt samt valentinskort. På 1800-tallet overtok masseproduserte kort stadig mer for håndskrevne. Blant symboler som er mye brukt denne dagen er duer, hjerteformen og den bevingede kjærlighetsguden Eros.

I USA har kommersialiseringen av dagen kommet svært langt. De mest populære valentinsgavene her er søtsaker, blomster, middager på utesteder, smykker og klær. I USA selges i 2015 valentinsprodukter for anslagsvis 18,9 milliarder dollar (ca. 144 mrd. kr). Mens i Norge samme år ble det omsatt valentinsprodukter for anslagsvis 255 millioner kroner. I en Norsk undersøkelse fra 2015, med 1000 respondenter mellom 18 og 70 år, mente 73% av de spurte at dagen ikke er en viktig dag.

Mens jeg skrev dette innlegget igår datt det også inn masse mail i innboksen min, med diverse Valentins tilbud og forslag til gaver osv. Jeg synes det er flott å vise kjærlighet ovenfor personen eller personene du er glad i, men hvorfor skal det på død og liv settes så mye i fokus kun en dag i året. Hvorfor kan vi ikke vise kjærlighet til hverandre hver dag, eller når vi selv velger det. Jeg setter jo selvfølgelig pris på at Chris kommer hjem med blomster eller en liten gave på valentinsdagen emn det er ikke noe jeg forventer av han.

For eksempel i 2010 hadde dagen fått en viss popularitet i befolkningen, i størst grad blant dem som levde i parforhold. Hver tredje person i et forhold sa at de skulle markere valentinsdagen ved å sende sin kjæreste eller venn en hilsen, gave eller annen oppmerksomhet. I Norge var altså status at nærmere 70 prosent av dem som er i parforhold ignorerer valentinsdagen.

 Hva synes du om valentines day?

 

 

 

Morgenstund har gull i munn, eller fingertuppene?

I hektiske hverdager med jobb, prosjekter, familielivet og baby på vei, så er det ikke lenger like lett å finne tida til å sitte ned sammen for å jobbe med fremtidige tigerinnlegg, men vi får det til!

Er det ikke ledig tid på kveldene, så får vi heller være morgenfugler! I dag møttes vi på Espressohouse klokka åtte for å skvise inn et par timer med kreativt samarbeid. Etter en lang natt med frustrasjon over videoredigering som ikke gikk helt som planlagt, ble det bare et par timer med søvn på meg og jeg skal ikke prøve å påstå at det var lett å stå opp, men jeg skal innrømme at det føltes veldig deilig å komme seg i gang med kreativiteten såpass tidlig på morgen. Kanskje må jeg vurdere å gjøre detta litt oftere? Kanskje blir tigerkontortid mer på morgenkvisten fremover istedenfor i de seine nattetimer.

Jeg har lest om flere av de forfatterne som jeg har stor respekt for som praktiserer det med skrivekontor før fuglene fiser, men for meg som er et såpass utprega nattedyr har ikke det virket som noen aktuell løsning. Likevel begynner jeg nå å revurdere dette litt. Det er et eller annet med det å komme i gang såpass tidlig som gjør det lettere å sette i gang med jobbingen også. Også er det jo så mye lettere å finne motivasjon for å komme seg tidlig opp og få mest mulig ut av dagen, når man gjør det for å drive med noe man elsker.

Så selv med IKEA poser under øynene så skal jeg innrømme at morgenstund virkelig har gull i munn. Eller blir det mer riktig å si gull i fingertuppene, her jeg knaster i vei på tastaturet? Kan det være at man ender opp som en virkelig morgenfugl tro?

Tiden vil vise…

La La Land – Vi møtes snart igjen!

Onsdag 1. Februar var jeg så heldig at jeg fikk se en førpremiere av La La Land på Colosseum Kino i Oslo. Forventningene mine var skyhøye og frykten for å bli skuffet likeså. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg venta så utålmodig på at en film skulle komme på kino.

Da filmen startet og alle skuespillerne brøt ut i sang og dans midt på motorveien, så var jeg litt usikker på hva jeg egentlig følte om det hele. Jeg visste det var en musikal, men etter alt det flotte som var blitt sagt om  hvor original den er så følte jeg meg skuffa over å se noe som minnet om så mye annet jeg har sett. Den følelsen varte likevel ikke lenge.

Falt fort pladask for både Mia og Sebastian karakterene, og ikke minst for den fantastiske kjemien de klarer å få frem på lerretet. Sangen og dansen minnet meg om en ny vri på de gode gamle filmene som jeg elsker så høyt!

Ble fanget i musikken og trippet med føttene da de danset rundt, og jeg var helt oppslukt av historien. Det er umulig å forklare hva som gjør denne historien så fantastisk uten å røpe hva hele plottet er, så det skal jeg la være. Likevel så må det nevnes at det er en historie som traff veldig, og en som er lett å relatere til på mange måter. Det er en fantastisk godt fortalt historie om kjærlighet og livet, som er så estetisk vakker å se på at man får lyst til å se den på nytt rett etter at den er ferdig.

Jeg gikk ut av kinoen med våte øyne og en kropp stappfull av masse følelser. Det er noe helt spesielt å sitte i en sal og få se noe som en bare skjønner at er en fremtid klassiker.

Så nå sitter jeg her med filmmusikken på høyttalerne og gleder meg stort til den premierer på kino den 24. februar. Jeg skal definitivt dra for å se den på kino minst en gang til!

Klarer nesten ikke å vente!

la-la-land-musical

Julaften og bursdag en gang i måneden.

En gang i måneden får jeg en pakke i posten, og det føles som julaften og bursdag på samme tid. Jeg vet aldri hva jeg får og det er en like stor overraskelse hver måned. Gaven kommer kamuflert i en sort kartong. Inne i kartongen er det en flott utformet eske med forskjellig design nesten hver måned. Denne måneden er esket dekorert med marmor mønster, og ser utrolig eksklusiv og luksuriøs ut.

Inne i esken er innholdet fint pakket med silkepapir og silkebånd. Vedlagt ligger også en fin hilsen fra avsender med forklaring på innholdet.

Innholdet denne måneden er følgende:

1. OOLUTION Eye Love, 2. SPA TO YOU Face brush, 3. GLAM OF SWEDEN Matte nail polish (nude), 4. HOT MAKEUP Mono Duo Cracked Baked Eye Shadow, 5. PALMOLIVE GOURMET Gourmet mint & coconut Shower Cream, 6. BONUSPRODUKT: SOFTLAN Tøy mykner, bringebær.

Innlegget er ikke sponset av Glossybox og jeg legger ut dette på eget initiativ. Jeg har hatt dette abonnementet siden Mai 2016 og har aldri vært skuffet over innholdet. Det fine er også at når man oppretter en Glossybox-profil legger man inn litt info om hudtype, styling preferanser, farge preferanser osv. jeg er usikker på i hvor stor grad de tar hensyn til denne informasjonen, siden de har ganske mange abonnenter hver måned. Du kan bestille din Glossybox her.

Ærlighet varer lengst.

Jeg er ikke for det å ha nyttårsforsetter, da jeg synes det er tåpelig å måtte vente med å sette seg mål til det nye året begynner. De fleste tenker på slutten av et år at “I 2017 skal jeg spise sunnere.” Eller “I 2017 skal jeg slanke meg.”

Hvorfor vente? Hvorfor ikke starte med engang? Hvis du ikke kan sette deg det ønskede målet med engang, hvorfor sette seg det målet i utgangspunktet?

Jeg har satt meg et mål i år. Eller jeg vil ikke kalle det det heller. Det er kanskje mer som en utfordring enn et mål. Jeg er ikke en person som er veldig åpen om ting jeg mener og føler. Jeg kan holde ting inni meg helt til det rett og slett sprekker. Jeg har aldri vært flink til å sette ord på følsene mine, og hvis jeg møter på en konflikt blir jeg stum og innesluttet. Liker ikke konfrontasjoner.

I år skal jeg forsøke å være litt mer åpen om ting og jeg ønsker å kunne ytre mine meninger der og da, istedenfor å holde det inni meg til begeret renner over. Noen ganger kan jeg komme til å skrive om det andre ganger kan det være at det blir sagt rett til den/de det gjelder.

Jeg prøver å mestre denne utfordringen og har allerede prøvd ut en litt ærligere og rett frem Helene. Som for eksempel da jeg skulle gå ned trappen på Latter for noen dager siden. Det hadde stoppet en dame midt i trappen som.åpenbart var mer opptatt av telefonen sin enn å følge med på om det kom noen bak henne. Vanligvis ville jeg bare sagt unnskyld og gått forbi, og heller irritert meg over det inni meg. Men denne gangen stoppet jeg og sa. “Unnskyld, men det er litt dumt å stoppe opp midt i trappen”.  Hvorpå damen svarte “Jeg går som bare det jeg.”

Det er kanskje ikke det største fremskrittet til en ærligere og mer rett frem hverdag, men for meg er dette ett større skritt enn for mange andre. Jeg ser frem mot en ærlig hverdag, selv om det kanskje ikke faller i like god jord hos mange, men dersom de ikke tåler å høre sannheten og mine meninger kan det være deres problem rett og slett.