Tinderella av Heidi Nathalie Hovland – BOKANMELDELSE

Christina de VriesLeave a comment

tinderellaJeg ble tilsendt Tinderella av Juritzen Forlag for å lese og anmelde. 

Tinderella er en ungdomsbok.

Antall sider: 288

Utgitt: 22. Februar 2017

Forlag: Juritzen Forlag 

 

 

Forlagets synopsis:

Sofie er 19 år og vil finne seg kjæreste. Han skal være kjekk, helst med bakoversleik og foreldre med hytte på fjellet. Sofie laster ned Tinder, går grundig til verks og møter den ene gutten etter den andre. Det blir mange kaffemøter, ingen prins på hvit hest, men mye tilfeldig sex. Tinderella er en freidig og ungdommelig roman, som tar oss med inn i dagens elektroniske jakt på kjærligheten. Sofie er både selvutleverende og ironisk. Boken forteller alt foreldre ikke vil høre, men ungdom vil elske.

heidi_n_hovland
Heidi Nathalie Hovland

Du kanne finne mer informasjon boka ved å trykke her!

Bokanmeldelse

Som en singel jente som har vært en aktiv bruker av Tinder hadde jeg et godt utgangspunkt for å kunne relatere til hva denne boka her handler om. Eller, det var det jeg håpet og trodde.

Det skulle vise seg å ikke være i nærheten av riktig!

Karakteren Sofie er ekstremt flat og urealistisk. Hun skal være 19 år, men har dialoger som kan virke som hun er 14. Datene som blir portrettert i boka er også veldig lite troverdige. Jeg skjønner at en kanskje må sette slikt på spissen litt for å kunne fylle en hel roman, men for meg ble den lite realistiske historien bare et irritasjonsmoment.

Heidi Nathalie sier at hun ønsker å skrive om drittsekkene som hun har møtt på Tinder. Jeg finner det da veldig fascinerende at det er karakteren Sofie som er drittsekken i ekstremt mange av settingene i denne boka.

Vanligvis så liker jeg ikke å slakte bøker når jeg anmelder dem, men jeg syns det er så utrolig trist at når noen skal få muligheten til å skildre i romanform noe så universelt som dating på Tinder, at det måtte bli en dårlig skrevet og urealistisk fortelling med karakter som ikke har noe dybde eller utvikling.

Det er en roman som ikke ga meg noe som helst. Eneste grunnen til at jeg leste den ferdig var det at jeg hadde et lite håp om noen form for positiv karakterutvikling som avslutning, men der ble jeg også skuffet gitt.

Tinder og dating har så uendelig med potensiale for å bli gode og kleine historier, men ikke med flate karakterer og dårlig fortellerstil.

Beklager Juritzen Forlag, dette var ikke en vinner for meg, og jeg kommer ikke til å anbefale denne videre.

onestar

Jeg lot babyen være igjen hjemme…

HeleneLeave a comment

Langfredag, sol og påskeferie for de aller fleste her i landet. Isabell er på påskeferie hos mormor og beste, og jeg har benyttet dagen til litt hobby. Vårmarkedet på landfalløya i Drammen er om litt over en uke og det er mye som skal produseres og ferdigstilles før den tid. Chris har vært ute idag så mens Julie sov benyttet jeg sjansen til å pleie huden litt. Litt ansikstmaske, hudkrem og litt sminke senere ble resultatet ikke så aller verst. Det er sjelden man ser meg med løst hår, men idag slo jeg ut håret skikkelig, bokstavelig talt, med krøller og det hele. 

Jeg lot Julie være igjen hjemme med instrukser til Chris på når hun skulle ha mat osv., satte meg på bussen ned til byen. Akkurat nå sitter jeg på Gatsby bar med et glass rødvin og godt selskap med Kaya, Jonas og Håvard. etterpå skal vi på Saga kino å se Beauty and the beast. 

God påske. 

Hva har du i bagasjen?

HeleneLeave a comment

Okay, nå skal jeg også hive meg på en «trend» mange andre bloggere har blogget om opp igjennom årene, spesielt de som har vært gravide. Nå skulle dette innlegget i utgangspunktet være publisert for over en uke siden, men siden Julie hadde dårlig tid med komme til verden. Så derfor blir dette et innlegg med både hva jeg pakket og hva som faktisk ble brukt. 

Vi fødte på Ullevål sykehus og var på sykehushotellet etter fødselen, her har de bleier, stellesaker til knøttet og bind/bleiet til mor. Det er mange som anbefaller og pakke med hårføner før tørking av sting og underliv. Dette har ikke vært nødvendig for meg selv om jeg ble sydd begge gangene. Mykt toalettpapir har også vært et gjentagende tips, men på hotellet er det relativt god kvalitet på toalettpapiret så dette tok jeg heller ikke med.

Jeg har jo pakket en slik bag før, men det er over 4 år siden og jeg husker ikke stort av hva jeg hadde pakket med meg den gangen. Det er mange som anbefaler hårføner, for å trøke de edle deler etter dusjing. Dette følte jeg ikke behovet for forrige gang og tar det heller ikke med denne gangen.

dscf4134
Singletes og favoritt kosebuksa er med.

Singlettene ble tatt i bruk, men kosebuksa ble ikke brukt. 

dscf4133
Noen gode løst sittende kosebukser er kjekt og ha. Sammen med noen løse gode gensere.

Den sorte kosebuksa ble kjapt tatt i bruk, og genserne ble brukt alle sammen. Den grønne pysjbuksa tok jeg ut av bagen og på meg rett før riene mine startet. 

dscf4132
Nye (u)sexy truser er kjøpt inn for anledningen. Denne gangen fant jeg også ut at det kan være lurt å ha ammebh med på sykehuset istedenfor å måtte ut å kjøpe dette etter at vi kommer hjem. 

Undertøy og amme bh kom gost med så klart. 

dscf4131
Intimsåpe, Shampo, hårolje, børste og strikk er et must.

Trenger vel ikke fortelle at dette ble brukt. 

dscf4130
Etter å ha sett bilde av meg selv fra sykehuset forrige gang jeg fødte, fant jeg fort ut at litt sminke må med denne gangen. da kan jeg i det minste føle meg litt fresh når jeg må ned i restauranten for å spise.

Veldig glad for at jeg tok med meg litt sminke. Fikk en mye bedre selvfølelse av er litt freshere tryne etter fødsel og våkenetter.

dscf4129
De mest nødvendige toalettsakene er også med så klart.

Godt brukt alt bildet. Jeg ble veldig tørr på hendene under oppholdet på sykehuset så håndkrem var godt å ha med. Hadde også med leppepomade som ble flittig brukt.

dscf4128
Forrige gang jeg fødte hadde jeg ikke med noe snacks eller drikke, og da ble Chris sendt ut og ned på kiosken av jordmor. Så denne gangen er jeg førevar og tar med litt snack og en brus. Ipaden er også med så jeg kan blogge litt hvis det blir tid til det. Og helsekortet er en absolutt must for alle gravide å ha med når de skal på sykehuset for å føde.

Ipaden var det eneste som ikke ble tatt i bruk denne gangen. 

dscf4135
Når vi skal hjem har jeg valgt å ta med meg en løstsittende tunika og en sort tights.

Reiste hjem i kosebukse og en løs genser. Orket rett og slett ikke å stase meg opp for å sitte i bilen hjem. 

Evig lykkerus. 

HeleneLeave a comment

Idag er det 8 dager siden lykkerusen inntraff for fullt. Etter en stille og rolig søndag, endte Chris og jeg med å tilbringe kvelden og natten på ullevål sykehus. Vi var heldige å få hilse på  den lille huleboeren som hadde okkupert magen min de siste 9 måneder. 

Vesle Julie kom til verden i styrt fart den 26. Februar 2017. Og har på disse 8 dagene kapret hjertene våres. 

Fødehistorien vil komme på bloggen etterhvert, samt noen tips til fødebag.

Fortid man er stolt av.

HeleneLeave a comment

Eller ikke … For en stund siden satt jeg og Googlet, jeg Googlet meg selv av alle ting. Jeg kom nemlig på at jeg for noen år siden hadde 2-3 blogger som jeg skrev litt på i ny og ne. Problemet var at jeg ikke husket helt hva disse bloggene het. Det var tilbake i 2012 blant annet, hvor jeg hadde en blogg hvor tanken var å kunne skrive om alt og ingenting. Litt samme konseptet som med Tigerjentene. Dessverre gikk ikke bloggingen den gang helt slik jeg hadde planlagt, og bloggen støvet rett og slett ned. Nå ca. 5 år etter har jeg blåst støv av noen av innleggene jeg postet der, og har bestemt meg for at de skal få se dagens lys her på Tigerjentene istedenfor.

Det er nok ingen kjente innlegg for noen av dere som følger oss Tigresser, og de kommer til å være litt redigerte. Jeg var ikke så flink til å prioritere rettskriving den gang, så det er en del skrivefeil og feil formuleringer i de gamle innleggene. Et av innleggene mine som jeg kommer til å re blogge er fødehistorien fra da Isabell ble født og for å være helt ærlig kommer ikke dette innlegget til å være sensurert på noen som helst måte. Innlegget kommer til å være en oppvarming til det kommende innlegget om den kommende fødselen.

Det er noen av innleggene jeg ikke er like fornøyd med fra de tidligere bloggene mine, men man kan ikke alltid være superfornøyd med alt man har gjort.

 

Ikke la fortid være fortid, bring det frem i dagens lys en gang i blant. Det kan vekke de merkeligste kreative gener i kroppen.

Viagra? Ja, takk!

Christina de VriesLeave a comment

Det plinger stadig inn i innboksen min. Den ene mailen etter den andre, med påminnelser om alt det jeg ikke ante at jeg trengte.

Ikke visste jeg at det var på tide å slanke seg, men det er jamen godt at jeg kan få piller for det som antagelig er proppfulle av masse rart som ikke er naturlig for kroppen min. Vips, så kommer jeg til å bli så tynn at hvis du kommer mot meg sidelengs, så kommer du ikke til å se meg engang! Det blir bra!

Jeg visste heller ikke at jeg hadde behov for hundre forskjellige forbrukslån, som innen de er nedbetalt så har dem kosta meg ti ganger så mye som summen de utbetaler. Penger er likevel penger, og hvis alle de lånene jeg har fått tilbud om blir godkjent, så flytter jeg til en liten bungalow på Maldivene og har nok å leve av resten av livets glade dager.

Ereksjonsproblemer var heller ikke noe jeg trodde jeg kunne ha, men innboksen min har informert meg om at jeg helt klart har behov for hjelp til å bli “hard som betong” så jeg kan glede min partner (som jeg forsåvidt heller ikke visste at jeg hadde) hele natta lang!

Tenkte også at jeg skulle slå til på et par av disse kontorlokalene som stadig er ledige. Hvorfor ikke ha et skrivekontor i hver by? Kanskje en ferieleilighet i Kroatia, og en i Spania også.

Ja, ikke ante jeg at livet mitt var så langt ifra komplett, men det skal endre seg nå.

Snart sitter jeg et annet sted i verden, tynn som et hårstrå, ereksjon som betong, gjeld som jeg aldri kan klare å betale ned, i armkroken til min mysteriepartner som kommer til å være lykkelig hele natta lang.

Takk til e-mail gudene for at de passer på meg og mine! 


 

Fuglenes parrings dag?

HeleneLeave a comment

I går var det valentine’s day. En dag som er fylt med kjærlighet, hjerter og søte utsagn. En dag det forventes nærmest at den utkårede i livet ditt skal komme med fine blomster, søte kort eller andre søte gaver. Selv fikk jeg 2 stk langstilkede røde roser av Isabell og Chris, og er veldig takknemlig for det, men forventet ingenting. 

La oss ta med litt morsomme fakta om dagen.

  • Feiringsskikken oppstod på slutten av 1500-tallet, og har antagelig opphav i folkelig tro på at fuglene begynte å pare seg på denne dagen.
  • Valentinsdagen (engelsk: St. Valentine’s Day), også kalt Alle hjerters dag og Kjærlighetsdagen, er en dag som feires 14. februar, og er en feiring av kjærlighet og romantikk.[1]
  •  Et annet mulig opphav er som en overlevering av de romerske Lupercalia-festlighetene.[1] Tidligere var dagen en festdag for to martyrer med navn Valentinus.[1]

Hvorfor feirer vi valentines? Valentinsdagen feires i engelsktalende kulturer og i Frankrike, men har i senere år også spredt seg til Skandinavia. Dagen markeres ved kjøp av gaver og sending av kjærlighetsbrev eller -kort, ofte anonymt, og har således fått et kommersielt preg.

I England utviklet dagen seg fra 1700-tallet til en anledning for å uttrykke kjærlighet gjennom gaver som blomster og konfekt samt valentinskort. På 1800-tallet overtok masseproduserte kort stadig mer for håndskrevne. Blant symboler som er mye brukt denne dagen er duer, hjerteformen og den bevingede kjærlighetsguden Eros.

I USA har kommersialiseringen av dagen kommet svært langt. De mest populære valentinsgavene her er søtsaker, blomster, middager på utesteder, smykker og klær. I USA selges i 2015 valentinsprodukter for anslagsvis 18,9 milliarder dollar (ca. 144 mrd. kr). Mens i Norge samme år ble det omsatt valentinsprodukter for anslagsvis 255 millioner kroner. I en Norsk undersøkelse fra 2015, med 1000 respondenter mellom 18 og 70 år, mente 73% av de spurte at dagen ikke er en viktig dag.

Mens jeg skrev dette innlegget igår datt det også inn masse mail i innboksen min, med diverse Valentins tilbud og forslag til gaver osv. Jeg synes det er flott å vise kjærlighet ovenfor personen eller personene du er glad i, men hvorfor skal det på død og liv settes så mye i fokus kun en dag i året. Hvorfor kan vi ikke vise kjærlighet til hverandre hver dag, eller når vi selv velger det. Jeg setter jo selvfølgelig pris på at Chris kommer hjem med blomster eller en liten gave på valentinsdagen emn det er ikke noe jeg forventer av han.

For eksempel i 2010 hadde dagen fått en viss popularitet i befolkningen, i størst grad blant dem som levde i parforhold. Hver tredje person i et forhold sa at de skulle markere valentinsdagen ved å sende sin kjæreste eller venn en hilsen, gave eller annen oppmerksomhet. I Norge var altså status at nærmere 70 prosent av dem som er i parforhold ignorerer valentinsdagen.

 Hva synes du om valentines day?

 

 

 

Morgenstund har gull i munn, eller fingertuppene?

Christina de VriesLeave a comment

I hektiske hverdager med jobb, prosjekter, familielivet og baby på vei, så er det ikke lenger like lett å finne tida til å sitte ned sammen for å jobbe med fremtidige tigerinnlegg, men vi får det til!

Er det ikke ledig tid på kveldene, så får vi heller være morgenfugler! I dag møttes vi på Espressohouse klokka åtte for å skvise inn et par timer med kreativt samarbeid. Etter en lang natt med frustrasjon over videoredigering som ikke gikk helt som planlagt, ble det bare et par timer med søvn på meg og jeg skal ikke prøve å påstå at det var lett å stå opp, men jeg skal innrømme at det føltes veldig deilig å komme seg i gang med kreativiteten såpass tidlig på morgen. Kanskje må jeg vurdere å gjøre detta litt oftere? Kanskje blir tigerkontortid mer på morgenkvisten fremover istedenfor i de seine nattetimer.

Jeg har lest om flere av de forfatterne som jeg har stor respekt for som praktiserer det med skrivekontor før fuglene fiser, men for meg som er et såpass utprega nattedyr har ikke det virket som noen aktuell løsning. Likevel begynner jeg nå å revurdere dette litt. Det er et eller annet med det å komme i gang såpass tidlig som gjør det lettere å sette i gang med jobbingen også. Også er det jo så mye lettere å finne motivasjon for å komme seg tidlig opp og få mest mulig ut av dagen, når man gjør det for å drive med noe man elsker.

Så selv med IKEA poser under øynene så skal jeg innrømme at morgenstund virkelig har gull i munn. Eller blir det mer riktig å si gull i fingertuppene, her jeg knaster i vei på tastaturet? Kan det være at man ender opp som en virkelig morgenfugl tro?

Tiden vil vise…

La La Land – Vi møtes snart igjen!

Christina de VriesLeave a comment

Onsdag 1. Februar var jeg så heldig at jeg fikk se en førpremiere av La La Land på Colosseum Kino i Oslo. Forventningene mine var skyhøye og frykten for å bli skuffet likeså. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg venta så utålmodig på at en film skulle komme på kino.

Da filmen startet og alle skuespillerne brøt ut i sang og dans midt på motorveien, så var jeg litt usikker på hva jeg egentlig følte om det hele. Jeg visste det var en musikal, men etter alt det flotte som var blitt sagt om  hvor original den er så følte jeg meg skuffa over å se noe som minnet om så mye annet jeg har sett. Den følelsen varte likevel ikke lenge.

Falt fort pladask for både Mia og Sebastian karakterene, og ikke minst for den fantastiske kjemien de klarer å få frem på lerretet. Sangen og dansen minnet meg om en ny vri på de gode gamle filmene som jeg elsker så høyt!

Ble fanget i musikken og trippet med føttene da de danset rundt, og jeg var helt oppslukt av historien. Det er umulig å forklare hva som gjør denne historien så fantastisk uten å røpe hva hele plottet er, så det skal jeg la være. Likevel så må det nevnes at det er en historie som traff veldig, og en som er lett å relatere til på mange måter. Det er en fantastisk godt fortalt historie om kjærlighet og livet, som er så estetisk vakker å se på at man får lyst til å se den på nytt rett etter at den er ferdig.

Jeg gikk ut av kinoen med våte øyne og en kropp stappfull av masse følelser. Det er noe helt spesielt å sitte i en sal og få se noe som en bare skjønner at er en fremtid klassiker.

Så nå sitter jeg her med filmmusikken på høyttalerne og gleder meg stort til den premierer på kino den 24. februar. Jeg skal definitivt dra for å se den på kino minst en gang til!

Klarer nesten ikke å vente!

la-la-land-musical