Jeg er ikke for det å ha nyttårsforsetter, da jeg synes det er tåpelig å måtte vente med å sette seg mål til det nye året begynner. De fleste tenker på slutten av et år at “I 2017 skal jeg spise sunnere.” Eller “I 2017 skal jeg slanke meg.”

Hvorfor vente? Hvorfor ikke starte med engang? Hvis du ikke kan sette deg det ønskede målet med engang, hvorfor sette seg det målet i utgangspunktet?

Jeg har satt meg et mål i år. Eller jeg vil ikke kalle det det heller. Det er kanskje mer som en utfordring enn et mål. Jeg er ikke en person som er veldig åpen om ting jeg mener og føler. Jeg kan holde ting inni meg helt til det rett og slett sprekker. Jeg har aldri vært flink til å sette ord på følsene mine, og hvis jeg møter på en konflikt blir jeg stum og innesluttet. Liker ikke konfrontasjoner.

I år skal jeg forsøke å være litt mer åpen om ting og jeg ønsker å kunne ytre mine meninger der og da, istedenfor å holde det inni meg til begeret renner over. Noen ganger kan jeg komme til å skrive om det andre ganger kan det være at det blir sagt rett til den/de det gjelder.

Jeg prøver å mestre denne utfordringen og har allerede prøvd ut en litt ærligere og rett frem Helene. Som for eksempel da jeg skulle gå ned trappen på Latter for noen dager siden. Det hadde stoppet en dame midt i trappen som.åpenbart var mer opptatt av telefonen sin enn å følge med på om det kom noen bak henne. Vanligvis ville jeg bare sagt unnskyld og gått forbi, og heller irritert meg over det inni meg. Men denne gangen stoppet jeg og sa. “Unnskyld, men det er litt dumt å stoppe opp midt i trappen”.  Hvorpå damen svarte “Jeg går som bare det jeg.”

Det er kanskje ikke det største fremskrittet til en ærligere og mer rett frem hverdag, men for meg er dette ett større skritt enn for mange andre. Jeg ser frem mot en ærlig hverdag, selv om det kanskje ikke faller i like god jord hos mange, men dersom de ikke tåler å høre sannheten og mine meninger kan det være deres problem rett og slett.