Vi har hatt et komplisert forhold du og jeg. Et som har strukket seg over et tiår. Frem og tilbake som en evig rund dans, men her er vi.

Du vet jeg liker å se deg i farger, spesielt grønt, gult og rødt, men det er noe helt spesielt å se deg kledd i hvitt! I hvitt blir du en helt annen enn den du ellers er. Når du er i det rolige humøret og vi kan ha tid sammen uten å måtte forte oss noen plass, da er det noe helt magisk som skjer.

Her om dagen gjorde vi nettopp dette sammen. Du kledde deg opp i hvitt, viste deg frem og sammen gikk vi en lang kveldstur. Vi delte kvelden med mange flere, men jeg la ikke merke til noen andre enn deg! Sammen satt vi ved Spikersuppa og jeg klarte ikke slutte å smile! Jeg var så oppslukt i deg og min egen glede at jeg misset to baner som jeg hadde planlagt å ta, er ganske sikker på at jeg passerte noen jeg kjenner godt uten å registrere det før jeg var langt forbi og jeg klarte å miste 50 kroner ut av jakkelomma, men smilte likevel da jeg oppdaga det.

For det var noe helt spesielt med den dagen, og jeg håper vi får mange flere slike dager fremover. De dagene hvor jeg glemmer tida mens vi er sammen. Når jeg kan gå med deg uten noen eksakt endestasjon, fordi det er det å være sammen som er det viktigste. Når du får meg til å smile som et lite barn så fort jeg ser deg. Når dine små kalde kyss møter mitt ansikt og jeg kan ikke hjelpe å stå stille, lukke øynene og kjenne på hvor godt det føles.

Selv med vårt kompliserte forhold, så forelsket jeg meg på ny i deg den dagen vi hadde sammen og følte meg ekstra optimistisk for vår fremtid sammen.

Mitt kjære Oslo, du kler vinteren så utrolig godt at jeg klarer ikke la være å falle for deg på nytt!