Det er noe helt spesielt når en finner venner som en kan nyte å være stille med, like godt som det å ha lange dype samtaler sammen.

På lørdag var det Kirsti sin bursdagsfeiring, og tre av fire Tigerjenter var tilstede (Helene, du var dypt savnet og du har ekstra mye å ta igjen for neste gang! Haha!) og da klokka begynte å bikke 2-3 på natta sa Kaya noe som fikk meg til å tenke.

“Dette er noe av det jeg elsker med oss! Vi toucher ikke bare på overflaten når vi snakker sammen.”

Vi begynte da å snakke om hvor mange meningsløse samtaler man går igjennom i løpet av en dag. Alle de samtalene hvor en kun går gjennom alle trinnene av høflighetens dans, lar ordene berøre overflaten av alt også forlater man uten å ha gjort noen annen endring enn små ringer i minnets vann som forsvinner like fort som de kom.

Noen ganger er disse overflate samtalene helt innafor, men jeg må innrømme at veldig ofte så finner jeg dem relativt meningsløse. Når folk spør “Hvordan går det med deg?” så får jeg av og til lyst til å legge ut i det vide og brede om alt det jeg går rundt og tenker på, men likevel så blir det alt for ofte til at svaret blir; “Det går bra med meg! Hva med deg?”

Disse samtalene beriker ikke livet mitt på noen som helst måte, annet enn at det kanskje var hyggelig å se personen igjen.

Samtalene vi har oss jentene imellom derimot, det er en helt annen historie. Vi kan snakke om ALT og det er det mest fantastiske i hele verden. Det å ha mennesker rundt seg som en kan virkelig dykke ned i dypet sammen med for å finne de svarene en ikke finner på overflaten.

Samtaler med mening! 

Tusen takk jenter, for at dere dykker ned i dypet sammen med meg!