Vi hører vel stadig om at det er noe som går når det kommer til sykdom, og det jeg hører at er det som går om dagen er forkjølelse/influensa.

Da jeg var liten var jeg syk hele tida. Jeg fikk skikkelig influensa minst 2 ganger i året. Så ofte at da jeg hadde kyssesyken så gikk det oss hus forbi fordi vi tok det for gitt at det var en kraftig influensa. Ikke før jeg fikk reaktivert kyssesyken (ja, man kan visst få det flere ganger) fikk jeg vite at jeg allerede hadde hatt det før.

Det var ikke før jeg var rundt 24 at jeg fikk fjernet mandlene mine, som er en lang og helt annen historie som jeg heller sparer til en annen gang. Det positive med dette er at etter de ble fjernet så er det så ytterst sjeldent at jeg blir skikkelig forkjøla eller får influensa. Det har vært en lettelse, så til de grader. Likevel så har jeg nå klart å pådra meg detta monsteret som driver å går om dagen.

Feberen er på plass, nesa renner og hodet kjennes ut som en stor ballong som snart kommer til å sprekke.

Prøvde meg optimistisk tilbake på jobb i dag etter to dager hjemme, men da klokka ble 12.30 så måtte jeg kaste inn teppet og innse at jeg hadde ingenting der å gjøre. Så jeg satte meg på banen, retning hjem hvor jeg nå har pakket meg godt under pleddet, tatt et par smertestillende og skifter mellom å sove og å lese. Så det er min dag i dag, og mest sannsynlig de neste dagene.

Noe som går kom på besøk og tok seg til rette. Så nå serverer jeg den te og håper den reiser videre så fort som mulig!