I det siste har det dukket opp en del samtaler om nakenhet. Det er vel en ganske naturlig sak når sommeren først viser seg at man får et ekstra fokus på kropp. Dessverre så er det mange som ikke møter dette fokuset med en sunn holdning. Nakenhet har blitt tabubelagt og skremmende, mye på grunn av det unaturlige kroppspresset som hviler like herlig over menn som kvinner.

I går opplevde jeg å høre min sønn på åtte år si at han ikke ville gå i bare badebukse ned til naboens basseng fordi han var redd for at folk han ikke kjente skulle se overkroppen hans. Hva er det som skjer? Helt ned i en all for ung alder har det dukket opp en skam rundt kropp som er skremmende å se.

Jeg føler meg heldig som er der at jeg er komfortabel med min egen kropp. Det er klart at jeg (som alle andre) har mål og ønsker om forbedring, men det skal ikke være ensbetydende med at jeg da skal skamme meg over den kroppen jeg har den dag i dag. Kropp og nakenhet er noe av det mest naturlige som finnes. Vi har kuttet oss selv vekk fra det naturlige og laget en barriere som media bygger oppunder og som for mange kan føles så umulig å bryte ned.

Hva vil de si om de ser meg? Tenk om jeg ikke er bra nok? Hva tror dem om meg når de ser alt det jeg selv ikke er fornøyd med? 

Men hva om vi bare kunne ta en liten pause fra å bry oss? Hva om vi bare kunne satt oss ned, nakne som vi kom til verden, puste dypt inn, dypt ut og heller føle på hvor fantastisk heldige vi er som får oppleve livet. Være tilstede i det eneste som betyr noe, som er nå. Hva om vi kunne klare å føle på den gode følelsen av sol på hud istedenfor å kjenne på blikk på kropp.

Så i et forsøk på å gjøre noe mer med dette enn å bare snakke om det så har tre av oss jentene bestemt oss for at i løpet av sommeren skal vi besøke en av Norges nudiststrender for å kunne bare være oss selv i sommervarmen. En mulighet til å tre ut av komfortsonen og å sette et godt eksempel for sunt kroppsbilde.

Det er ikke store handlingen, men det er en god start!

Jeg gleder meg 🙂